Lindos

lindos

Bare 56 km sørover langs østkysten av øya fra Rhodos by ligger Lindos, øyas nest viktigste turistsenter, populært både som mål for en dagstur eller for et lengre opphold.

Det første glimtet du får fra Lindos – et nasjonalhistorisk landemerke og et av de vakreste stedene i hele Hellas – er betagende. En klynge små, blendende hvite hus som klamrer seg til fjellsiden rundt en bukt med glitrende, blått vann og gyllen sand. Over det hele troner en praktfull majestetisk festning. Til tross for hordene med turister som hjemsøker Lindos hver eneste sommer, har landsbyen klart det kunststykket å bevare sin sjarm, men sin labyrint av smale smug og gater, hvor vinranker noen steder danner tette baldakiner. Lindos har den eneste naturlige havnen på øya, og det er antagelig grunnen til at byen utviklet seg til den viktigste av de tre oldtidsbyene på Rhodos og klarte å holde på sin posisjon. Antagelig var Lindos faktisk en av de viktigste handelsbyene i antikken.

Lindos dukket først opp i historien omkring den tiden da dorerne begynte å gjøre seg gjeldende, selv om det finnes beviser for at det fantes en minoisk bosetning her selv før den doriske perioden. Fordi landskapet rundt Lindos ikke er av det mest fruktbare på øya, søkte befolkningen sitt utkomme fra havet, som fiskere og handelsfolk. Sjøfarere fra Lindos utforsket og koloniserte steder så langt unna som i Italia, Franskrike og Spania. Når du skuer ut over den idylliske vesle landsbyen og den glitrende bukten, eller opp den mektige byborgen (akropolisen), må du huske på at dette er en by som en gang i tiden var viden kjent for sin handel, sine rikdommer, sitt tempel og sine sjøfarere. På et stedium i historien var befolkningstallet hele 17000, mot de 700 som bor fast på stedet i dag. Paulus besøkte Lindos, og skal ha steget i land i en liten bukt under sørskråningen på byborgen. I den bysantiske perioden ble byborgen forsterket, først av bysantnerne og deretter av johannitterridderne. Mens de hersket på lya, ble festningene i Lindos, Ialysis og Feraklos de aller sterkeste utenfor byen Rhodos.

Lindos ble utgravd av danske arkeoliger tidlig på 1900-tallet, mens bygningene på akropolisen ble restaurert av italienerne.

Landsbyen ved foten av fjellet ligger på det steder der oldtidsbyen lå. Det ser ut som den gamle byen ble forlatt en gang mellom 6 og 10 årh. e. Kr, da innbyggerne trakk seg inn i byborgen og bosatte seg der. I det 11. århundre begynte befolkningen langsomt å vende tilbake, og deretter fulgte en tid med en voldsom blomstring og mye rikdom for befolkningen i Lindos.

I dag er det en helt annen form for rikdom i Lindos, nemlig den som skapes av den moderne masseturismens desiderte høyborger. Sandstranden som kranser hovedbukten i Lindos er svært populær blant de yngre turistene og familier. Bading er trygt i den vakre bukten, ikke minst fordi havbunnen bare svært gradvis går over i dypt vann. Ideelle forhold er det også for dem som vil gjøre et forsøk på å lære seg brettseilingens eller vannskisportens hemmeligheter.

Et lite klippefremspring skiller hovedbukten fra Pallasstranden, som er noe mindre, men som også har fin sand. Butikker, tavernaer og barer ligger tett rundt det vesle torget og langs de smale brolagte gatene og strendene.

Lindos er det første samfunnet i Hellas som har blitt erklært som offisielt arkeologisk område, og folk må derfor innhente spesiell tillatelse for å foreta reparasjoner, utføre endringer eller til og med male vinduslemmene på husene sine. Til tross for disse strenge reglene er de tidligere fiskerenes hus forvandlet til souvenirbutikker, barer og pensjonalter, men heldigvis uten at det har gått nevneverdig ut over atmosfæren.